Vemork-anlegget og Tungtvanns-kjelleren er en viktig del av norsk historie, og noe alle har hørt bakgrunnen for og fortellingen om. Nå kan man også med egne øyne iaktta Tungtvannskjelleren og dens historie.

80 år etter

Det er nå altså snart 80 år siden elleve modige norske sabotører tok seg ned til Tungtvannskjelleren på Rjukan og utførte den mest kjente og omtalte aksjonen i norsk historie med sprengningen av anlegget for å stoppe produksjonen av tungtvann. Produksjonen av disse verdifulle dråpene var tiltenkt utviklingen av en tysk atombombe. Det ble gjort flere forsøk på å stanse produksjonen. 28. februar i 1943 lyktes man med å sprenge anlegget, som ble tilført store skader.

Da Tungtvannskjelleren ble gravd frem under en av landets første industriarkeologiske utgravninger i 2017, fikk jakten både nasjonal og internasjonal medieoppmerksomhet. Det viktige krigsminnet og industriarven hadde da ligget godt gjemt under bakken i 40 år etter at hydrogenfabrikken ble revet i 1977.

Gjennom skriftlige kilder visste arkeologene omtrent hvor kjelleren lå, men ingen visste hvilken forfatning den var i. Mange ble overrasket over at hele tungtvanns-kjelleren nærmest lå der helt intakt. Og etter hvert startet planleggingen av arbeidet med å gjenoppbygge Tungtvannskjelleren til et eget museum. Åpningen av den permanente utstillingen skjer 28. februar 2023, med en rekke gjester til stede.

Komplisert arbeid

Anlegget ble offisielt for publikum allerede 18. juni i fjor, men da var ikke hele utstillingen fullført, og dette er noe som nå blir utført i disse dager. Likevel er det mange som allerede har besøkt anlegget og med egne øyne fått se hva anlegget inneholder og står for. Det fremstår nå i moderne drakt, men det er selvsagt gjort lite for å skjule det som tidligere har vært her. Man har i hovedsak jobbet for å vise frem historien bak anlegget, samtidig som man har bygget på noen moderne kvaliteter.

Utbyggingen av verne- og sikringsbygget over og rundt den gamle tungtvannskjelleren er utført i tett samarbeid med vernemyndigheter ettersom Tungtvannskjelleren er fredet av Riksantikvaren. Arbeidet er utført med Norsk Industriarbeidermuseum som byggherre.

– Ekstremt godt fornøyd

Direktør Anna Hereid i Norsk Industriarbeidermuseum sier i en kommentar til Byggeindustrien at hun er godt fornøyd med prosessen og det ferdige produktet.

– Det har vært et spesielt prosjekt og jeg er ekstremt godt fornøyd med hva vi har klart å få til sammen med entreprenører, leverandører og kulturminneavdelingen, sier Hereid.

Hun mener de i samspill har klart å ta valg som gjør at de har fått et moderne museumsbygg samtidig som de klarer å vise frem historien bak Tungtvannskjelleren og aksjonen.

– Vi har måtte ta en del kompromissløse valg underveis, blant annet med tanke på hvilke materialer vi skulle bruke i utbyggingen, men jeg synes vi har fått et veldig godt sluttprodukt som vi er fornøyde med å kunne vise frem. Jeg er stolt over at vi har klart å stå gjennom denne prosessen, og ikke minst at vi har hatt med oss gode samarbeidspartnere som har forstått oppdraget og hva som skal til, sier Hereid. Hun peker på at det er spesielt å bygge et prosjekt med verdensarvstatus, men er glad for at flere av deltakerne i prosjektet har erfaring fra prosjekter som har vernestatus.

– Dessuten er det mange sentrale aktører her som er vokst opp i området og som både har historien og kunnskapen som kreves. Det har vært en suksessfaktor i prosjektet, mener Hereid.

Hun håper kvalitetene i bygget også vil være noe som er verdt å vise frem innen byggenæringen og at prosjektet vil bli lagt merke til.

– Vi overtok bygget i fjor sommer, men jobber med å fullføre utstillingen inn mot markeringen 28. februar, sier Hereid.

Hun kan fortelle at de opplevde et godt besøk på museet i fjor, og at de stadig merker økt interesse for satsingen.

– Vi opplever at mange snakker om Vemork og museet, og Tungtvannskjelleren bringer noe ekstra inn til hele dette området, sier direktøren.

Startet sommeren 2020

Arbeidet med utbyggingen startet for fullt sommeren 2020, og det er den lokale entreprenøren A til Å Entreprenør som har stått for utbyggingen av det spesielle anlegget. De vant kontrakten i konkurranse med flere andre aktører, og det er liten tvil om at det har vært en spesiell og komplisert oppgave, både med tanke på selve bygget som skulle renoveres og bygges ut, men også med den krevende beliggenheten som skapte store logistikkmessige utfordringer. De kom likevel i mål på en god måte, og prosjektleder Bård Lien i A til Å Entreprenør er godt fornøyd med arbeidet som er utført og det ferdige produktet.

– Det er liten tvil om at dette har vært et spesielt prosjekt for oss, og vi er godt fornøyde med bygget som nå er fullført og hva det står for, sier Lien.

– Det er alltid spennende og starte på nye prosjekter. Ikke minst når de er så utfordrende som det å bygge et museum rundt ruinen av Tungtvannskjelleren, og så er det også veldig godt å bli ferdig med slike prosjekter. Midt imellom ligger utfordringene. Men vi har kommet godt i mål og kan være stolte av prosjektet vi har vært med på. Mange har vært involvert, så det er viktig å takke alle som har vært med å bidra til resultatet som står her i dag. Vi har alle lært mye i prosessen og dette er god erfaring å ta med seg videre på veien, utdyper Lien.

Overlevert i juni

Bygget ble i juni 2022 overlevert til Norsk Industriarbeidermuseum, etter en byggetid på rundt to år.

Det lokale entreprenørfirmaet har fått god erfaring med å jobbe inn mot verdensarv-prosjekter. De har tidligere blant annet utført arbeider ved Mannheimen og ombygging av Hydros gamle fabrikkbygning kalt «313 bygget» til butikklokaler og vet dermed godt hvordan man skal håndtere prosjekter av denne typen.

– Det er helt klart spesielle prosjekter å være en del av og det krever god planlegging, godt samarbeid med kulturminneavdelingen i fylkeskommunen og ikke minst et tett samarbeid med byggherre og andre samarbeidspartnere. Det mener jeg vi har klart på en god måte her, legger Lien til.

– For A til Å Entreprenør var dette først og fremst et viktig prosjekt i vårt nærområde. Å gjennomføre prosjekter i verdensarven er et viktig marked for oss. Vi bygger mye kompetanse på disse prosjektene, og her er det viktig å ha god forståelse for hva du kan gjøre og ikke minst hva du ikke må gjøre, utdyper prosjektlederen.

Han sier det har vært regelmessige befaringer med byggherre for å påse at arbeidene som utføres er i henhold til bestemmelsene for et fredet bygg. Det er gjennomført 109 dispensasjonssøknader for tiltak på fredet kulturminne.

Stor betongjobb

Prosjektet besto i hovedsak i å bygge et vernebygg over ruinene av Tungtvannskjelleren. På Vemork er alle bygninger fredet, også ruinen etter Hydrogenfabrikken som sto ferdig i 1929 og som så sent som i 1977 ble sprengt ned og jevnet med jorden.

Arkitekt i prosjektet er Point AS og Sweco har vært hovedrådgiver. De hadde gjort en omfattende jobb med planlegging og forberedelser før entreprenøren startet på arbeidet.

– For vår del var dette i første omgang en omfattende betongjobb. Bygget er ikke så stort i grunnflate, med det strekker seg fra kjeller og videre over tre etasjer for å komme opp i nivå med Gamle Vemork kraftstasjon, som i dag inneholder Norsk Industriarbeidermuseum, sier Lien.

De startet betongarbeidene i august 2020 og den første viktige milepelen var å få støpt hoveddekke over selve ruinen før oktober.

– Dette var et viktig delmål forholdsvis tidlig i prosjektet. Vegger, søyler, og ensidige vegger langs ruinveggene måtte på plass før selve dekkeforskalingen kunne kompletteres, sier han.

Adkomsten til Vemork går vanligvis via en hengebru med en totallast på 16 tonn, og entreprenøren var derfor avhengig av Vemorksporet, som er det tidligere jernbanesporet til Vemork, for frakt av tyngre utstyr og byggevarer. I dag er dette en anleggsvei som Hydro Energi benytter i forbindelse med tyngre revisjonsarbeider ved Vemork Kraftstasjon.

– På grunn av stigning og rasfare stenges dette når snøen kommer, og dette kan gjerne være i oktober. Det var derfor helt avgjørende at vi nådde den første milepelen før Vemorksporet stengte. Vi var heldige og fikk støpt hoveddekket. Vemorksporet stengte for en periode, men etter en tid med mildt høstvær var vi heldige og fikk inn en betongpumpe en siste gang midt i november. Deretter foregikk all betongtransport med traktor og tobb over hengebrua gjennom vinteren. Det var en snørik vinter og ideelt sett burde arbeidene vært stanset i denne perioden, men vi klarte å opprettholde driften gjennom vinteren, sier Lien. Betongjobben var den klart størst delen A til Å Entreprenør utførte i prosjektet, og de har benyttet nær 1.000 kubikkmeter betong på jobben.

Han viser til at mur- og pussarbeidene også har vært omfattende.

– Utvendig er det benyttet et STO puss-system, der det på deler av bygget er benyttet en overflatestruktur som ser ut som bordforskaling. Dette er gjort for å skille mellom ny konstruksjon og konstruksjoner som er kopi av tidligere bygningsmasse. Innvendig har alle overflater enten ordinær puss, som det var i det originale bygget, eller STO puss-system. Hovedfasaden mot nord og øst er i glass og du får her et fint innsyn til ruinveggene. Bygget føyer seg fint innunder Gamle Vemork og med gjennomført innvendig belysning skinner Tungtvannskjelleren som en diamant i foten av Gamle Vemork Kraftstasjon, mener Lien.

Etter overlevering av bygget høsten 2022 har entreprenøren også utført utomhusarbeider frem mot vinteren, og hele prosjektet er nå fullført.

Lien både håper og tror at dette blir en viktig attraksjon som vil trekke tilreisende fra hele verden til Vemork.

– Besøkstallene og tilbakemeldingene så langt tyder på at dette vil bli en populær attraksjon å besøke, mener Lien.

Hedrer heltene

Hele bygget og storsatsingen er ment å vise frem historien bak anlegget og ikke minst fortelle om den spektakulære aksjonen sabotørene utførte for å stoppe produksjonen av tungtvann. Som en del av dette blir også de elleve heltene hedret på ulike måter. Det er blant annet en egen minnestein plassert ved det utvendinge amfiet. I tillegg kan man se elleve spesielle stolper som nybygget hviler på. Stolpene står der til ære for tungtvannsaksjonens leder Joachim Rønneberg og de ti andre modige sabotørene som satte sine liv i spill under den spesielle aksjonen. Alle de elleve sabotørheltene har også fått sitt navn på en plakett montert på søylene.

Prosjektomtale hentet fra bygg.no